Noen ord på vei mot restriksjonssommer nr 2

Vi vet enda lite om hvordan sommeren vil se ut. Vi vet egentlig ingenting. Og vi skjønner det. Vi respekterer det. Vi er selvfølgelig helt enige i at vi må vente og se, og justere drift etter de til enhver tid gjeldende regler, anbefalinger og råd som blir gitt for å hindre at smitten brer seg.

Jeg har likevel lyst å komme med noen ytringer. Det er nemlig ikke lett å holde driften i gang og motivasjonen oppe når en er liten på et lite sted og fremdeles er i en oppstartfase.

Da landet gikk i dvale for litt over et år siden, stod vi rett foran en påske med solide planer om uteservering, afterski, pizza flyende ut av ovnen, takeaway og nye brygg laget i en alkoholstyrke som bare kan skjenkes, ikke selges. Siden november 2019 hadde sjefen brygget opp store mengder, som ville gi oss en grei omsetning i påskeuka så ombyggingen vi hadde planlagt mellom påske og sommeren kunne settes i gang.
Som vi alle vet, ble påska 2020 avlyst, nedstengt og rimelig amputert pga viruset som måtte stoppes.

For vår del gav det oss et utgangspunkt langt nede på minussiden, noe som stoppet det meste. Vi hadde planlagt å bruke stilleperioden til å begynne ombygging til bryggeri innerst i kjelleren. Vi hadde planer om å få på plass et fint delvis overbygd uteområde med nye utemøbler. Vi var også på vei til å gjøre nødvendige investeringer på systemet som holder orden på varelager, bestillinger og kafédrift osv.
OG – ikke minst: Vi hadde allerede gjort relativt store innkjøp som skulle inngå i et nytt konsept vi hadde lagt ned utallige timer på å forberede gjennom hele vinteren, som skulle starte opp i slutten av mai.

Når en er liten på et lite sted, er det også lite som skal til før en er i “kroken på døra”situasjonen. Vi var der i fjor på denne tiden. For hvordan skulle vi kunne klare å komme i mål før sommeren helt uten inntekt. Når usikkerheten før sommeren var så stor som den var, og det negative etterslepet etter en avlyst påske gravde så dypt i vår private økonomi, var det rett før. For utgiftene forsvant ikke. Bare inntektene.

Vi valgte å prøve. Bedre med litt åpent, om enn i en annen stil enn vi hadde ønsket, enn å stenge helt og betale ned på utstyr og lån som fremdeles hadde noen år med avdrag igjen på seg. Sommeren gikk greit. Når folk spør, svarer vi det. For den gikk greit. MEN – siden den startet langt nede på minussiden, og siden vi måtte nedtone driften betraktelig pga restriksjoner, kom vi ikke nok på plussiden til å kunne starte med ombygging etter at sommeren lukket dørene til en ny stilleperiode.

Høsten kom, vinteren kom, jula kom, vinterferien kom, og nå kom også en ny påske. Fremdeles med såpass inngripende tiltak, at det å holde åpent de dagene vi kunne ha holdt åpent, vil koste oss mer enn vi klarer å få inn. Etterslepet er nå enda større. Diverse svært kostbart arbeid vi igangsatte mot slutten av 2019 som var nødvendig for å kunne begynne ombyggingen til bryggeri mellom påsken og sommeren 2020, måtte fullføres og må betales, uten den inntjeningen et ferdig bryggeri ville gitt oss sesongen 2021.

Hva nå? Vi er der igjen. Hva nå?
I dag tok vi avgjørelsen om å stoppe ombyggingen. Utsette den til etter sommersesongen. Vi risikerer med det å ødelegge hele inntektsgrunnlaget for 2022, men vi ser ikke en annen mulighet. For det er ikke bare selve ombyggingen som må på plass, det er også nytt bryggeutstyr, nye gjærtanker osv med rimelig høy prislapp på. Kort sagt er et ferdig bryggeri det som må til for å kunne søke statlig bevilling og produsere for salg til butikker, hotell, restauranter, Vinmonopolet, Gulating osv. Og søknadsprosessen ift statlig bevilling tar i seg selv mellom 6-12 mnd. Det som kan gi oss en jevn inntekt året rundt, ikke bare inntekt som nå noen mnd hver sommer.

Vi har lyst å være åpne om dette. Rett og slett så dere vet at vi ikke er der vi har lyst å være, men at vi jobber så godt vi kan med å forsøke å komme dit. Det blir kafédrift denne sommeren. Det blir noen sykkelturer i området. Det blir mulighet for ølsmaking. Det blir bare ikke i omgivelser helt som vi hadde håpet på.

Vi håper dere er med oss likevel. At dere tåler å sitte på piknikbenker under et rødt telt en sesong til, og drikke kaffe av IKEAkopper. At dere skjønner at menyen ikke kan være lang som en dorull eller utvalget som midt på Karl Johan. At vi kanskje heller ikke i år kan ansette noen på kjøkkenet fordi det er for lite, og at vi to antakelige er hele staben som dekker både morraskift, dagskift og kveldsskift.

Vi har falt til ro med at sånn er det bare. Det gav oss umiddelbart lettere skuldre å ha bestemt oss for at det er godt nok. Så i dag tar vi oss en pause ute i sola, fyrer opp bålpanna, jekker en kork eller to og nyter hjemmelaga potetsalat på grillmaten. Det er påske.

Tusen takk for at du er med oss videre. Vi setter uendelig stor pris på hver og en av dere! Nyt dagene 🙂